Ut på tur – litt sur og litt blid :)

St. Hanshelgen har vi vært ute på tur igjen vi, alle tre. Først ned til Vågåmo for å gå MH med Smula, så opp til Oppdal på utstilling.

Det Store Marerittet

Det første først: kjøreturen nedover på lørdag. Lørdag var det jo også årets store selvpining for mange, også kjent som den store styrkeprøven. Ære være syklistene for en en kjempeinnsats! Men…. Dere er ikke helt på nivå med TdF, så dere trenger ikke følgebiler som ligger bak dere hele veien. For det var ikke syklistene som sørget for sammenhengende kø fra Berkåk til Dombås, men de f******** følgebilene som gjorde det vanskeligere enn nødvendig å kjøre forbi. Ikke gjør de forholdene sikrere for syklistene heller, når resultatet er at flere foretar hasardiøse forbikjøringer av irritasjon. Det er skikkelig ikke kult å måtte ligge i en flere kilometer lang kø i 20 kmt lengre enn nødvendig fordi man må vente på et mye lengre strekke for å kjøre forbi. Dette er ikke et billøp! Og så gjør det selvfølgelig ikke saken bedre med alle idiotene som sinker køen ytterligere fordi de skal kjøre forbi en og to biler i slengen. Jada, vi andre har ogå tenkt oss forbi!!

Jeg hadde lagt inn en time ekstra i kjøreplanen pga sykkelløpet, men rakk frem til stedet for MHen med et nødskrik til starttidspunktet. Da må jeg innrømme at jeg kjørte ganske hardt fra Sel til banen… Og heldigvis var de 10 min forsinket så både jeg og hundene rakk å tisse før vi startet…

MH Skruff’s Black in the USSR-Isis, aka Smula

Så var det dags å gå gjennom løypa med Smulebarnet.Her skriver jeg først momentnummeret og scoren, før jeg gir en kort beskrivelse av min opplevelse.

Moment 1a: 4 – Smula er trykk og selvsikker som vanlig, tusler opp til beskriver og måtte sjekke om hun fikk kos. Det fikk hun 🙂
1b og 1c: 3 – hun finner seg helt greit i det testleder gjør, men er ikke veldig interessert.

Moment 2a: 3, 2b: 3, 2c: 2 – Smula er oppmerksom, løper etter filla når den kastes, biter litt i den, men kamper ikke slik hun gjør med meg her hjemme.

Moment 3a og 3b: 1 – jeg er litt uheldig og tråkker på foten til Smula akkurat i det lilleharen dras avgårde første gangen, og da er hun helt fokusert på meg. Andre gang den dras er hun fremdeles fokusert på meg, og bryr seg ikke om filla i det hele tatt. Det var her jeg fikk min første overraskelse, for jeg har sett denne jenta løpe etter småfugler og katter før jeg…

Moment 4: 2 – her er hun rolig og avslappet, følger med litt, snuser litt, tygger litt gress, og er i det hele tatt typisk Smula i skogen hehe.

Moment 5a: 2, 5b-e: 1 – hun følger med på figuranten for det meste, men er ikke veldig engasjert. Går heller ikke frem til figuranten selv – mye mer spennende å snuse i skogen må vite. Når jeg kobler henne og går frem til figuranten så får figuranten en smellkyss på kinnet og Smula logrer med hele seg; får jo kos *flir*

Moment 6a: 2, 6b: 1, 6c: 3, 6d-e: 1 – hun skvatt litt til når kjeledressen blir dratt i været, huker seg litt ned og stanser. Så er hun egentlig ferdig med den greia hun, og skjønner ikke helt hvorfor jeg roper henne bort til den etterhvert. Mye mer spennende å snuse i lyngen vel! Men vi må jo gjøre det slik det skal gjøres, og vi går jo frem og tilbake foran dressen et par ganger. Smula fant ut at raskeste vei var mellom beina på kjeledressen hun. Så affisert var hun liksom..

Moment 7 a: 3, 7b-d: 1 – her får jeg dagens andre overraskelse. Avgårde går vi, skrammelet dras, jeg stopper, og det gjør Smula også. Så kikker hun bare på det fra avstand, og så går hun på utforskning i skogen igjen. Jammen fant hun ikke dyrespor også, flinke jenta! Men det førte jo til at hun ikke kommer frem til skrammelet innen tidsfristen da. Men vi går et par turer forbi igjen vi, og hun labber lystig avgårde, snuser og koser seg 🙂 Jeg hadde helt ærlig trodd at hun var mer lydfølsom enn hun er, og det var jo en veldig positiv overraskelse 🙂

Moment 8a: 2, 8b: 4, 8c: 1, 8d: 2, 8e: 4 – Smula er ingen pyse hun! Hun er den første av mine som ikke har gått bak meg for at jeg skal fikse når spøkelsene kommer nærmere. Hun oppholder seg stort sett foran eller ved siden av meg, og kontrollerer spøkelsene stort sett hele veien – når hun ikke må snuse litt i skogen da. Det kom et lite knurr ved to anledninger, begge når det ene spøkelset startet sin bevegelse. Det var også ham hun viste mest interesse for. Men når de stopper og snur ryggen til mister hun interessen helt, og når jeg da frikobler henne passerer hun forbi det ene spøkelset på tur ut i skogen igjen. Kommer med en gang jeg kaller på henne, og hilser selv på spøkelset.

Moment 9a-b: 3 – hun leker på samme måten som i starten, muligens litt mer engasjert nå.

Moment 10: 2 – hun reagerer på skuddene ved å stoppe det hun holder på med for å se seg rundt, men gjenopptar aktivitetene med en gang. Bare nysgjerrig på lyden egenlig 🙂

Så, alt i alt så er jeg fornøyd med gjennomføringen hennes, og gleder meg til å teste et evt valpekull om noen år. Dagens hyggeligste kommentar kom fra en av beskriverne: Jeg må si, det der er en av de mest behagelige hundene jeg noen sinne har møtt. Stolt av Smula mi jeg 😀

Oppdalsutstillingen

Søndag var det utstilling på Oppdal, og vi kan vel bare konkludere med at dommer ikke likte Smula så godt. VG og nr 2 i klassen. Jeg er vel heller ikke helt enig i det dommer trakk henne for, men noe kan jo selvfølgelig ha skjedd siden jeg stilte henne for rasespesialist for tre uker siden og frem til nå – da var i alle fall både hode og hale veldig flott 🙂

Neste helg ny dommer, nye muligheter – og sikkert nye feil 😀

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s