Ut på tur – litt sur og litt blid :)

St. Hanshelgen har vi vært ute på tur igjen vi, alle tre. Først ned til Vågåmo for å gå MH med Smula, så opp til Oppdal på utstilling.

Det Store Marerittet

Det første først: kjøreturen nedover på lørdag. Lørdag var det jo også årets store selvpining for mange, også kjent som den store styrkeprøven. Ære være syklistene for en en kjempeinnsats! Men…. Dere er ikke helt på nivå med TdF, så dere trenger ikke følgebiler som ligger bak dere hele veien. For det var ikke syklistene som sørget for sammenhengende kø fra Berkåk til Dombås, men de f******** følgebilene som gjorde det vanskeligere enn nødvendig å kjøre forbi. Ikke gjør de forholdene sikrere for syklistene heller, når resultatet er at flere foretar hasardiøse forbikjøringer av irritasjon. Det er skikkelig ikke kult å måtte ligge i en flere kilometer lang kø i 20 kmt lengre enn nødvendig fordi man må vente på et mye lengre strekke for å kjøre forbi. Dette er ikke et billøp! Og så gjør det selvfølgelig ikke saken bedre med alle idiotene som sinker køen ytterligere fordi de skal kjøre forbi en og to biler i slengen. Jada, vi andre har ogå tenkt oss forbi!!

Jeg hadde lagt inn en time ekstra i kjøreplanen pga sykkelløpet, men rakk frem til stedet for MHen med et nødskrik til starttidspunktet. Da må jeg innrømme at jeg kjørte ganske hardt fra Sel til banen… Og heldigvis var de 10 min forsinket så både jeg og hundene rakk å tisse før vi startet…

MH Skruff’s Black in the USSR-Isis, aka Smula

Så var det dags å gå gjennom løypa med Smulebarnet.Her skriver jeg først momentnummeret og scoren, før jeg gir en kort beskrivelse av min opplevelse.

Moment 1a: 4 – Smula er trykk og selvsikker som vanlig, tusler opp til beskriver og måtte sjekke om hun fikk kos. Det fikk hun🙂
1b og 1c: 3 – hun finner seg helt greit i det testleder gjør, men er ikke veldig interessert.

Moment 2a: 3, 2b: 3, 2c: 2 – Smula er oppmerksom, løper etter filla når den kastes, biter litt i den, men kamper ikke slik hun gjør med meg her hjemme.

Moment 3a og 3b: 1 – jeg er litt uheldig og tråkker på foten til Smula akkurat i det lilleharen dras avgårde første gangen, og da er hun helt fokusert på meg. Andre gang den dras er hun fremdeles fokusert på meg, og bryr seg ikke om filla i det hele tatt. Det var her jeg fikk min første overraskelse, for jeg har sett denne jenta løpe etter småfugler og katter før jeg…

Moment 4: 2 – her er hun rolig og avslappet, følger med litt, snuser litt, tygger litt gress, og er i det hele tatt typisk Smula i skogen hehe.

Moment 5a: 2, 5b-e: 1 – hun følger med på figuranten for det meste, men er ikke veldig engasjert. Går heller ikke frem til figuranten selv – mye mer spennende å snuse i skogen må vite. Når jeg kobler henne og går frem til figuranten så får figuranten en smellkyss på kinnet og Smula logrer med hele seg; får jo kos *flir*

Moment 6a: 2, 6b: 1, 6c: 3, 6d-e: 1 – hun skvatt litt til når kjeledressen blir dratt i været, huker seg litt ned og stanser. Så er hun egentlig ferdig med den greia hun, og skjønner ikke helt hvorfor jeg roper henne bort til den etterhvert. Mye mer spennende å snuse i lyngen vel! Men vi må jo gjøre det slik det skal gjøres, og vi går jo frem og tilbake foran dressen et par ganger. Smula fant ut at raskeste vei var mellom beina på kjeledressen hun. Så affisert var hun liksom..

Moment 7 a: 3, 7b-d: 1 – her får jeg dagens andre overraskelse. Avgårde går vi, skrammelet dras, jeg stopper, og det gjør Smula også. Så kikker hun bare på det fra avstand, og så går hun på utforskning i skogen igjen. Jammen fant hun ikke dyrespor også, flinke jenta! Men det førte jo til at hun ikke kommer frem til skrammelet innen tidsfristen da. Men vi går et par turer forbi igjen vi, og hun labber lystig avgårde, snuser og koser seg🙂 Jeg hadde helt ærlig trodd at hun var mer lydfølsom enn hun er, og det var jo en veldig positiv overraskelse🙂

Moment 8a: 2, 8b: 4, 8c: 1, 8d: 2, 8e: 4 – Smula er ingen pyse hun! Hun er den første av mine som ikke har gått bak meg for at jeg skal fikse når spøkelsene kommer nærmere. Hun oppholder seg stort sett foran eller ved siden av meg, og kontrollerer spøkelsene stort sett hele veien – når hun ikke må snuse litt i skogen da. Det kom et lite knurr ved to anledninger, begge når det ene spøkelset startet sin bevegelse. Det var også ham hun viste mest interesse for. Men når de stopper og snur ryggen til mister hun interessen helt, og når jeg da frikobler henne passerer hun forbi det ene spøkelset på tur ut i skogen igjen. Kommer med en gang jeg kaller på henne, og hilser selv på spøkelset.

Moment 9a-b: 3 – hun leker på samme måten som i starten, muligens litt mer engasjert nå.

Moment 10: 2 – hun reagerer på skuddene ved å stoppe det hun holder på med for å se seg rundt, men gjenopptar aktivitetene med en gang. Bare nysgjerrig på lyden egenlig🙂

Så, alt i alt så er jeg fornøyd med gjennomføringen hennes, og gleder meg til å teste et evt valpekull om noen år. Dagens hyggeligste kommentar kom fra en av beskriverne: Jeg må si, det der er en av de mest behagelige hundene jeg noen sinne har møtt. Stolt av Smula mi jeg😀

Oppdalsutstillingen

Søndag var det utstilling på Oppdal, og vi kan vel bare konkludere med at dommer ikke likte Smula så godt. VG og nr 2 i klassen. Jeg er vel heller ikke helt enig i det dommer trakk henne for, men noe kan jo selvfølgelig ha skjedd siden jeg stilte henne for rasespesialist for tre uker siden og frem til nå – da var i alle fall både hode og hale veldig flott🙂

Neste helg ny dommer, nye muligheter – og sikkert nye feil😀

Besøk hos kaostrioen

Vi har vært borte på besøk! Sånn gikk det:

 

Takk for bildene Anette Vindvik! Håper vi sees igjen snart🙂

D4A – Norsk vinnerutstilling på Lillestrøm

I helgen var det dags for norsk vinnerutstilling på Lillestrøm. Nytt av året var at det nå var vinnertittel også for juniorer, så det var «målet» for turen. Jeg skriver «målet» med hermetegn for å illustrere at det var det jeg håpet på, ikke at jeg regnet med å få det🙂

Mange juniorer påmeldt som en følge av den nye tittelen, og det var hele 8 påmeldte sorte juniortisper (1 møtte ikke). Dommeren Fernando Rodrigues delte klassen i to, og Smula var sist av alle. Hun var vel også den yngste om jeg ikke husker feil. Hun ble litt lei mot slutten og ville helst sitte, men litt godbiter og jobbing så sto hun til vi var ferdige.

Står pent

Dommeren var veldig opptatt av farge, og det ble delt ut blåsløyfer og gulsløyfer med rund hånd. Bare i Smula sin klasse var det to som fikk gult og en blå. Man kan vel trygt si jeg var litt nervøs for hva han ville si om beinhårene hennes, da jeg jo er smertelig klar over at de ikke er helt sorte. De ble kommentert, og det var det som holdt igjen CK for henne, men pga alderen hennes mente han at det kunne bedre seg og hun endte opp med Excellent og ble nr 4 i juniorklassen.

Kritikken:
«Nice head and good neck, straight shoulder, narrow front, topline correct, nice body, good ang rear, bit up on arm, coat ok, color of arm and leg can change, not black enough

Gratulerer til oppdretter Lone Gjerdalen og eier Astrid Welle med juniorvinnertittelen på deres Yessie🙂

Viser for- og bakbeinsbevegelser

Smula i farta!

Vil også gratulere oppdretter Elin med en ny tittel på vakre Skruff. Snart ti år gammel og i flott kondisjon ble han Norsk Veteranvinner 2011! Han gjentar vel bedriften neste år Elin?😀

Hadde en kjempehyggelig dag på varemessa sammen med Elin, Marianne, Oskar, Arne, Margrete, Kristin, Lill og mange fler. Tusen tusen takk også til Lill for bildene av Smula i ringen! Og en ekstra takk til Stine for lån av gjesterom og skyss!

Nå blir det en liten utstillingspause for vår del. Mulig vi drar til Hellerud først på februar, men ellers er det ingenting på blokka før i april. Vi har en jobb og gjøre – nemlig beinhår.

Letohallen - en måned siden

D4A

Hvis man sammenligner disse to bildene, så ser man at det har skjedd mye med fargen på beinhårene på en måned. Så kanskje er de bortimot helt sorte til NKK Bergen i april? Prøver i alle fall på det! Det virker forøvrig som hun driver og skifter beinpels – det er ganske tynt med hår der. Men det kommer nok🙂

Orklahallen 13. november

I dag bar det avgårde til Orkdal HKs årlige arrangement i Orklahallen. Dommer for dagen var Colette Muldoon fra Irland, og det var 6 sorte dverger påmeldt (alle tisper).

Smula ble 3btk med ck, og følgende kritikk:
«Nice size. Good head. Correct ears. Correct teeth and pigment. Nice length of neck. Correct topline and tail. Good angulation. Correct coat and texture. Move well coming and going.»

Litt mellomfornøyd er jeg lell, fordi vi ikke fikk vist bevegelsene hennes skikkelig. Gå i trekant er noe dritt, og når dommeren heller ikke sender hundene rundt på runde i btk så mistet Smula et av sine store fortrinn. Tror ikke plasseringen hadde blitt  annerledes uansett fordi de to foran er en kraftigere og mer kompakt type enn Smula, men jeg ville nå gjerne få vist henne frem lell..

Men masse masse komplimenter fra folk utenfor ringen (både til meg og Smula), og jeg liker det spesielt godt når folk kjenner på pelsen hennes og sier «Å dæven..». (Buk- og beinhår er fremdeles litt tørt, men jobber med saken.)

Jeg må bare også få si hvor stolt jeg er av lille Smula mi! For en fantastisk hund hun er😀 Hun tar hele verden på strak labb, og er så helhjertet i alt hun gjør at jeg blir helt rørt. Igjen tusen, tusen takk til Elin på kennel Skruff for at jeg fikk kjøpe denne fantastiske lille hunden!

Da er det NKK Lillestrøm og Norsk Vinner neste!

Debuthelg i Letohallen

Da har vi endelig kommet oss hjem etter en kjempetrivelig helg!

I går fikk Smuledyret excellent, pga for lite kropp og masse og trenger utvikling (ja, hun er 9 måneder ), med følgende kommentar på kritikken «very stylish youngster». Kritikken var foruten det med masse helt super🙂

Men i dag da – startet litt sådär.. Smula opp på bordet og dommer med stenansikt uten å si et ord brukte år og dag på å studere hunden og spesielt pelsen. Han gnikka og gnudde både med fingre og papir, og jeg lurer på om han ville sjekke om stripelsen var farget. Når han først åpner munnen for å si nå så forteller ham meg hvor dårlig trimmet hun er.. Jeg så bare premiegradene fly! Men hun var jo en pen hund da, var bare så synd med pelsen… Så løp vi litt, og stiller opp og dommer dikterer kritikken (takk for blomst Miriam!). Så sier han noe til ringsekretæren og så får vi jammen ck! Yay! Bort og vente på de andre to tispeklassene skulle gjøres unna. Da kommer ringsekretær bort og forteller meg hva han sa: «Få orden på trimminga så kan du reise hvor du vil med denne hunden!» Såååå glad Line som kanskje øynet håp om et cert..  Både unghundtispa og champtispa får ck, så er det beste tispeklasse. Ingen foran oss så vi kan LØPE! Tok igjen de andre to med en runde *flir* Dommer stopper meg, stopper unghundtispa, og plasserer så champtispa BAK Smula!  Cert og beste tispe. Hadde det ikke vært for øra så hadde smilet gått helt rundt! Så var det BIR/BIM. Ungundhannen (Dark Dancer av Asubo) løper foran, og jeg lager meg en litt større runde så Smula virkelig får langet ut et par runder – og jaggu blir hun ikke BIR!

Nei, jeg har ikke landet helt enda!

Takk til alle som har vært med på å lage en koselig helg, masse trivelige hundefolk å treffe. Og igjen takk til Stine for lån av seng!

Kritikken:
«Exc type, proportion, angulation, croup, good lenght of neck & head, exc eyes, qual of hair is exc but trimming is bad, exc movment»

Bilder fra blodsporkurs

Jeg har vært så heldig å få noen bilder fra kurset forrige helg:

Hvor skal mor??!!

 

Mor henne??

Sniff-sniff..

 

Sniff-sniff i plaskregn

Reisefølget Zugo venter på tur

Blodsporkurs 26-28.08.2011

I helgen pakket jeg sekken og Smula i bilen og dro til Selbu på blodsporkurs sammen med Inger og Zugo. Vi var totalt 6 stykker som deltok og møttes til teori fredag kveld. Teori er jo kjekt det, men det er jo ute i skogen vi vil være!

Lørdag startet vi med et vanlig folkespor slik at instruktør Wenke Krogstad fikk se hvordan hunden jobbet. Smula jobbet fint, og fant leken og godisen sin. En god start🙂 Etter det ble vi drillet i lineføring og øvde på å legge blodspor uten å søle blod over hele oss. Da var det tid for å legge ut det første blodsporet! Sporet var relativt rett (så rett som det kan bli i en skog med trær og tuer i veien), men jeg la nok sporet for langt. Hun gikk fint i starten men så ble det litt vanskelig. Med litt hjelp fant hun imidlertid sporslutt med skank og det hele!

Søndag startet med et repetisjonsspor, og jeg passet på å ikke legge det for langt denne gangen. Desverre så plaskregnet det når Smula skulle gå, og det var skikkelig kaldt og vått for en liten nakensmule. Men igjen, med litt hjelp underveis så gikk det fint denne gangen også! Det siste sporet hennes for dagen hadde to vinkler og sårleie mellom vinklene. Første strekke og vinkel gikk suverent! Hun markerte sårleie, men så gikk det litt tråere frem til neste vinkel. Lot henne få jobbe med vinkelen alene, og hun løste også den biffen. Den store prøven lå imidlertid noen meter lengre fremme – en frosk kvekket og hoppet rett foran nesa på henne! Da måtte hun ha både hjelp og tid for å komme seg på sporet igjen, men det er vel ikke så rart hehe.

Men vi skal gå mange flere spor vi! Fikk tips og råd med på veien, og instruktøren omtalte smula mi som en veldig lovende hund (da blir man glad i myrsnipehjertet sitt da!). Så i høst skal vi trene – så starter vi i blodspor til våren. Brains and beauty!