2011

Et nytt år har kommet, og da er det på tide å se tilbake på hva som har skjedd det foregående året. Og aller først vil jeg takke alle dere som har gjort 2011 til et så fantastisk år! Familien min som alltid er der for meg, alle dere som kom på festen min i januar, Elin som ga meg verdens beste Smule, mine fantastiske kollegaer og da spesielt de jeg jobber på team sammen med, Monica fordi du er med meg på trening, Oskar, Arne, Kristin, Stine, Margrete, Lill, Anette og alle dere andre hundefolk jeg koser meg sammen med på utstillinger og hundetreninger. Håper jeg ikke har glemt noen nå..

Den 2. januar 2011 ble jeg 40 blanke år. Jeg lurte litt på om jeg skulle ha en midtlivskrise, men fant ut at nei, det gidder jeg ikke. Jeg hadde fest istedenfor Mye bedre måte synes jeg. Og den dagen jeg hadde festen fikk jeg verdens beste bursdagsgave: Verdens beste Smule ble født i Arendal! Her er hun på rømmen for første gang, to dager gammel:

Samtidig visste jeg jo at det gikk ubønnhørlig mot slutten for min søte lille C, og 13. mai fikk hun slippe. Takk for alle gode minner skatten min!

Dagen etter stilte jeg Smula på sitt aller første valpeshow, nøyaktig 4 måneder gammel. Jenta gjorde rent bord og ble jammen BIS! Vakre, vakre Smula mi, som endte opp med 1 BIM, 7 BIR, 2 x 2BIG, BIG, 4 BIS og da BIS. Hun trives i ringen og på utstilling, så det blir det mer av!

29-30. oktober var debuten i junior, og på sin andre utstilling i de voksnes rekker rasket hun med seg cert og BIR i Letohallen. Vi skal få det mye artig sammen fremover vi, jenta mi!

I siste halvdel av 2010 fikk jeg også endelig bekreftet at jeg har en stoffskiftesykdon, noe jeg hadde trodd selv et par år. Endelig ble jeg medisinert, men hadde ikke all verdens effekt. Så snakket jeg med flere med stoffskifteproblemer som hadde hatt god effekt av å legge om til lavkarbo-kosthold. jeg tenkte som så at det skader ikke å prøve! Det er jeg veldig glad for, fordi det helt klart hadde en veldig positiv effekt på meg. Så positiv faktisk, at jeg på slutten av 2011 veide 22 kg mindre enn i starten aqv året, samt at jeg er i mye bedre form, har overskudd til å trene, og i september 2012 skal jeg løpe 10k på Oslo maraton!

Jeg fikk også en ny sjef i vår, og det har også helt klart hatt en positiv effekt på min hverdag. Mer ansvar, nye prosjekter, færre undervisningstimer – jeg storkoser meg på jobb!

2012, bring it on!!

D4A – Norsk vinnerutstilling på Lillestrøm

I helgen var det dags for norsk vinnerutstilling på Lillestrøm. Nytt av året var at det nå var vinnertittel også for juniorer, så det var “målet” for turen. Jeg skriver “målet” med hermetegn for å illustrere at det var det jeg håpet på, ikke at jeg regnet med å få det

Mange juniorer påmeldt som en følge av den nye tittelen, og det var hele 8 påmeldte sorte juniortisper (1 møtte ikke). Dommeren Fernando Rodrigues delte klassen i to, og Smula var sist av alle. Hun var vel også den yngste om jeg ikke husker feil. Hun ble litt lei mot slutten og ville helst sitte, men litt godbiter og jobbing så sto hun til vi var ferdige.

Står pent

Dommeren var veldig opptatt av farge, og det ble delt ut blåsløyfer og gulsløyfer med rund hånd. Bare i Smula sin klasse var det to som fikk gult og en blå. Man kan vel trygt si jeg var litt nervøs for hva han ville si om beinhårene hennes, da jeg jo er smertelig klar over at de ikke er helt sorte. De ble kommentert, og det var det som holdt igjen CK for henne, men pga alderen hennes mente han at det kunne bedre seg og hun endte opp med Excellent og ble nr 4 i juniorklassen.

Kritikken:
“Nice head and good neck, straight shoulder, narrow front, topline correct, nice body, good ang rear, bit up on arm, coat ok, color of arm and leg can change, not black enough.”

Gratulerer til oppdretter Lone Gjerdalen og eier Astrid Welle med juniorvinnertittelen på deres Yessie

Viser for- og bakbeinsbevegelser

Smula i farta!

Vil også gratulere oppdretter Elin med en ny tittel på vakre Skruff. Snart ti år gammel og i flott kondisjon ble han Norsk Veteranvinner 2011! Han gjentar vel bedriften neste år Elin?

Hadde en kjempehyggelig dag på varemessa sammen med Elin, Marianne, Oskar, Arne, Margrete, Kristin, Lill og mange fler. Tusen tusen takk også til Lill for bildene av Smula i ringen! Og en ekstra takk til Stine for lån av gjesterom og skyss!

Nå blir det en liten utstillingspause for vår del. Mulig vi drar til Hellerud først på februar, men ellers er det ingenting på blokka før i april. Vi har en jobb og gjøre – nemlig beinhår.

Letohallen - en måned siden

D4A

Hvis man sammenligner disse to bildene, så ser man at det har skjedd mye med fargen på beinhårene på en måned. Så kanskje er de bortimot helt sorte til NKK Bergen i april? Prøver i alle fall på det! Det virker forøvrig som hun driver og skifter beinpels – det er ganske tynt med hår der. Men det kommer nok

Orklahallen 13. november

I dag bar det avgårde til Orkdal HKs årlige arrangement i Orklahallen. Dommer for dagen var Colette Muldoon fra Irland, og det var 6 sorte dverger påmeldt (alle tisper).

Smula ble 3btk med ck, og følgende kritikk:
“Nice size. Good head. Correct ears. Correct teeth and pigment. Nice length of neck. Correct topline and tail. Good angulation. Correct coat and texture. Move well coming and going.“

Litt mellomfornøyd er jeg lell, fordi vi ikke fikk vist bevegelsene hennes skikkelig. Gå i trekant er noe dritt, og når dommeren heller ikke sender hundene rundt på runde i btk så mistet Smula et av sine store fortrinn. Tror ikke plasseringen hadde blitt  annerledes uansett fordi de to foran er en kraftigere og mer kompakt type enn Smula, men jeg ville nå gjerne få vist henne frem lell..

Men masse masse komplimenter fra folk utenfor ringen (både til meg og Smula), og jeg liker det spesielt godt når folk kjenner på pelsen hennes og sier “Å dæven..”. (Buk- og beinhår er fremdeles litt tørt, men jobber med saken.)

Jeg må bare også få si hvor stolt jeg er av lille Smula mi! For en fantastisk hund hun er Hun tar hele verden på strak labb, og er så helhjertet i alt hun gjør at jeg blir helt rørt. Igjen tusen, tusen takk til Elin på kennel Skruff for at jeg fikk kjøpe denne fantastiske lille hunden!

Da er det NKK Lillestrøm og Norsk Vinner neste!

Debuthelg i Letohallen

Da har vi endelig kommet oss hjem etter en kjempetrivelig helg!

I går fikk Smuledyret excellent, pga for lite kropp og masse og trenger utvikling (ja, hun er 9 måneder ), med følgende kommentar på kritikken “very stylish youngster”. Kritikken var foruten det med masse helt super

Men i dag da – startet litt sådär.. Smula opp på bordet og dommer med stenansikt uten å si et ord brukte år og dag på å studere hunden og spesielt pelsen. Han gnikka og gnudde både med fingre og papir, og jeg lurer på om han ville sjekke om stripelsen var farget. Når han først åpner munnen for å si nå så forteller ham meg hvor dårlig trimmet hun er.. Jeg så bare premiegradene fly! Men hun var jo en pen hund da, var bare så synd med pelsen… Så løp vi litt, og stiller opp og dommer dikterer kritikken (takk for blomst Miriam!). Så sier han noe til ringsekretæren og så får vi jammen ck! Yay! Bort og vente på de andre to tispeklassene skulle gjøres unna. Da kommer ringsekretær bort og forteller meg hva han sa: “Få orden på trimminga så kan du reise hvor du vil med denne hunden!” Såååå glad Line som kanskje øynet håp om et cert..  Både unghundtispa og champtispa får ck, så er det beste tispeklasse. Ingen foran oss så vi kan LØPE! Tok igjen de andre to med en runde *flir* Dommer stopper meg, stopper unghundtispa, og plasserer så champtispa BAK Smula!  Cert og beste tispe. Hadde det ikke vært for øra så hadde smilet gått helt rundt! Så var det BIR/BIM. Ungundhannen (Dark Dancer av Asubo) løper foran, og jeg lager meg en litt større runde så Smula virkelig får langet ut et par runder – og jaggu blir hun ikke BIR!

Nei, jeg har ikke landet helt enda!

Takk til alle som har vært med på å lage en koselig helg, masse trivelige hundefolk å treffe. Og igjen takk til Stine for lån av seng!

Kritikken:
“Exc type, proportion, angulation, croup, good lenght of neck & head, exc eyes, qual of hair is exc but trimming is bad, exc movment”

Hvem vet egentlig best?

“Lavkarbo er helsefarlig!”
“Lavkarbo senker kolesterolet!”
“Nytt liv med Lavkarbo!”
“Dette bør du spise!”

Overskriftene om mat og dietter er mange, artikler og forskningsrapporter enda flere. Helt avhengig av hvem man skal tro på er det ene eller det andre farlig for de som spiser det, være det seg karbohydrater eller fett. Og når da ekspertene krangler og er uenige, slår hverandre i hodet med reaultater og rapporter – hvordan skal da en vanlig menigmann klare å gjøre seg opp en fornuftig mening?

Min mening (om noen skulle bry seg) er da at man følger den kostholdsfilosofien som passer hver enkelt best!

For mitt vedkommende vil det pr i dag si lavkarbo. Jeg har mye mer energi, vekta går jevnt og trutt nedover, og som en kobinasjon føler jeg meg mye strammere og i mye bedre form.

Sånn før jeg begynte på lavkarbo var jo greia å spise grovt, magert og masse frukt og grønt. Så det var en veldig omstilling for meg å spise fet mat uten å få dårlig samvittighet.

Men uansett hva jeg spiste så gikk jeg opp i vekt. Okei, ikke så mye det siste året etter at medisinering for stoffskiftet var på plass, men vekta gikk heller ikke ned uansett hva jeg prøvde. Jeg kunne trene jevnt i en uke, for så å ikke ha energi til å gjøre annet enn det jeg måtte de to påfølgende ukene. Nå trener jeg regelmessig, hundene får mye lengre turer, og jeg har det bra!

Så – inntil forskerne faktisk klarer å bli enige med hverandre om hva som er best så lytter jeg til kroppen min og spiser lavkarbo med god samvittighet

Bilder fra blodsporkurs

Jeg har vært så heldig å få noen bilder fra kurset forrige helg:

Hvor skal mor??!!

 

Mor henne??

Sniff-sniff..

 

Sniff-sniff i plaskregn

Reisefølget Zugo venter på tur

Blodsporkurs 26-28.08.2011

I helgen pakket jeg sekken og Smula i bilen og dro til Selbu på blodsporkurs sammen med Inger og Zugo. Vi var totalt 6 stykker som deltok og møttes til teori fredag kveld. Teori er jo kjekt det, men det er jo ute i skogen vi vil være!

Lørdag startet vi med et vanlig folkespor slik at instruktør Wenke Krogstad fikk se hvordan hunden jobbet. Smula jobbet fint, og fant leken og godisen sin. En god start Etter det ble vi drillet i lineføring og øvde på å legge blodspor uten å søle blod over hele oss. Da var det tid for å legge ut det første blodsporet! Sporet var relativt rett (så rett som det kan bli i en skog med trær og tuer i veien), men jeg la nok sporet for langt. Hun gikk fint i starten men så ble det litt vanskelig. Med litt hjelp fant hun imidlertid sporslutt med skank og det hele!

Søndag startet med et repetisjonsspor, og jeg passet på å ikke legge det for langt denne gangen. Desverre så plaskregnet det når Smula skulle gå, og det var skikkelig kaldt og vått for en liten nakensmule. Men igjen, med litt hjelp underveis så gikk det fint denne gangen også! Det siste sporet hennes for dagen hadde to vinkler og sårleie mellom vinklene. Første strekke og vinkel gikk suverent! Hun markerte sårleie, men så gikk det litt tråere frem til neste vinkel. Lot henne få jobbe med vinkelen alene, og hun løste også den biffen. Den store prøven lå imidlertid noen meter lengre fremme – en frosk kvekket og hoppet rett foran nesa på henne! Da måtte hun ha både hjelp og tid for å komme seg på sporet igjen, men det er vel ikke så rart hehe.

Men vi skal gå mange flere spor vi! Fikk tips og råd med på veien, og instruktøren omtalte smula mi som en veldig lovende hund (da blir man glad i myrsnipehjertet sitt da!). Så i høst skal vi trene – så starter vi i blodspor til våren. Brains and beauty!